Oi, hva skjer? Dette var vel uventet. Vi vil bare være sikre på at VG kan publisere nyheter uansett hva som skjer. Derfor tester vi forsiden du ser nå, som er krise-løsningen vår. Vanlige VG er straks tilbake. Takk for tålmodigheten!

Det sier Lars Løkke Rasmussen på et pressemøte tirsdag.

I tillegg til Rasmussen, skal også Grønlands utenriksminister og USAs utenriksminister Marco Rubio være med på møtet.

Også visepresident JD Vance skal være med.

– JD Vance har også ønsket å delta i møtet, og vil være vert for møtet, sier Rasmussen.

Møtet skal være i Det hvite hus.

– Vår bakgrunn for å be om det møtet har vært å dra hele denne diskusjonen, som ikke har blitt mindre anspent siden sist, inn i et møtelokale hvor man se på hverandre i øynene, sier Rasmussen.

Troels Lund Poulsen, forsvarsminister i Danmark, skal møte NATOs generalsekretær Rutte i Brussel mandag.

– Et møte som jeg har bedt om for å diskutere spørsmål omkring sikkerhet i og omkring Arktis, kunne Poulsen informere da han tirsdag møtte pressen med Rasmussen.

Også Grønlands utenriksminister skal være med på dette møtet.

– Jeg vil også understreke at jeg ser på dette med meget stor alvor i forhold til den nåværende situasjonen som vi befinner oss i, utdyper Poulsen.

Det har den siste tiden vært anspent rundt Grønland. USAs president Donald Trump har gjort det tydelig at han ønsker Grønland, noe som førte til krisemøter i Danmark.

Trump har igjen kommet med Grønland-stikk etter krisemøtene, og nå skal USA, Danmark og Grønland møtes om situasjonen.

Akkurat nå pågår de største demonstrasjonene i Iran på flere år. I gatene ropes det «Død over diktatoren!».

Det som startet som protest mot den økonomiske situasjonen, har siden utviklet seg til det forskere nå omtaler som en «eksistensiell trussel» mot myndighetene.

En demonstrant fra innsiden av Iran klarte søndag å få en melding ut til VG, på tross av at myndighetene har skrudd av all kommunikasjon. Han har tidligere sagt at de blir skutt etter.

– Politiet angriper oss. Regimet slår hardt ned nå og de har fortsatt kontroll. Militære veisperringer har blitt satt opp mellom byene, skriver han fra en by i vest-Iran.

Tirsdag melder nyhetsbyrået Reuters at en myndighetsperson fra Iran har uttalt til dem at 2000 personer har blitt drept.

Men hva kommer nå til å skje i det mektige og innflytelsesrike landet? VG har stilt tre spørsmål til Iran-eksperter for å finne ut av nettopp dét.

• Tror du regimet kan falle nå?
• Finnes det en reell opposisjon eller kandidat som kan ta over?
• Hvis prestestyret i Iran faller, hvordan vil det påvirke resten av Midtøsten?

– Det er en reell fare, men jeg tror ikke det kollapser på samme måte slik vi så i Syria, for her er det en mye sterkere våpenmakt og institusjonen har mye makt. Men vi kan få interne endringer eller at det er militæret som griper makten, sier Midtøsten-ekspert Dag Henrik Tuastad.

– Jeg tror risikoen er ganske høy for at regimet kan kollapse i nær fremtid. De er svekket etter tolvdagerskrigen med Israel. Folket vil ikke bare ha reformer, kravet er at de vil bli kvitt regimet. Nå er det dramatisk, sier Alavi.

– Jeg tror ikke regimet vil falle så lett, med mindre det skjer amerikanske eller israelske militære operasjoner. Myndighetene vurderer ulike løsninger, blant annet en kontrollert maktoverføring der nye fraksjoner kan tre frem, selv om den øverste lederen neppe gir fra seg makten frivillig.

– Samtidig tror jeg protestene vil fortsette, og det er ikke sikkert myndighetene vil klare å kontrollere situasjonen, sier Mather.

– Det finnes muligheter for å bygge et demokratisk Iran og åpne for valg, og det er aktivister inne i Iran som har vært undertrykket og som kan være i posisjon. Sjahen Reza Pahlavi trekkes også frem, men han har også virket polariserende innad i Iran og ikke evnet å samle en koalisjon. Det virker usannsynlig at han er en reel maktkandidat, sier Tuastad.

– Det har vært overraskende for meg at sjahens navn plutselig er nevnt i gatene i Iran. Mange peker på at han er den som kan forene landet, men jeg har ikke så stor tro på det. Men jeg ser at det de siste to-tre årene har vært en økende støtte for ham og monarkiet, og det kan virke som at iranere inne i Iran tenker at han kan være en forenende figur.

– Det er det som er litt nytt nå, at flere folk enn før tror han kan være et realistisk alternativ til regimet, og at han kan ha en overgangsregjering, sier Alavi.

– Nei, egentlig ikke. Vestlig presse har, slik jeg forstår det, fokusert på Reza Pahlavi. Men ifølge det jeg hørte inne i Iran i forrige uke, er det for hver støttespiller han har, er det seks som er imot ham. USA har liten tro på ham, og det er i hovedsak Netanyahu som støtter ham – noe som gjør ham enda mindre populær, sier Mather.

Hun trekker frem andre kandidater fra republikanske grupper og sekulære grupper som også kan ha støtte.

Mandag rykket iranske myndigheter ut og hevdet at situasjonen var «under kontroll», men stadig mer tyder på at de kjenner på presset. De skal nå også ha uttalt at de ønsker å gå i forhandlinger med Donald Trump.

– Det kan skje at regimet i Iran inngår kompromisser rundt atomprogrammet sitt, noe som kan lette sanksjonene og dermed bedre den økonomiske situasjonen for befolkningen. Jeg tror også det kan komme kaos og militære styrker som slåss mot hverandre, og kaos er farligst for regional sikkerhet.

Les også: Robina (23) drept under protestene i Iran

Han sier at det også er mye spenning knyttet til hvorvidt Trump kommer til å angripe landet, slik de har truet med. Det har vært rapporter om at iranere i gatene har ropt om hjelp fra USA.

– Det er mange som vil ha Trump inn i Iran, men også veldig mange som ikke ønsker det, sier Tuastad.

– Midtøsten endres veldig fort nå. Iran har mistet mye makt, med Syria-regimet som de hadde støttet og som kollapset, Hizbollah i Libanon har også mindre slagkraft.

– Iran har vært en motvekt til Israel i regionen, så hvis de kollapser og Reza Pahlavi får makten, vil Israel få enda mer makt og frihet til å gjøre det de vil, sier Alavi.

– Flere naboland er bekymret for at dersom regimet i Iran faller uten at det finnes et klart alternativ, kan landet bli rammet av borgerkrig eller flere parallelle konflikter.

– Dette kan få ringvirkninger for kurdere i Irak, Tyrkia og Syria, og et balutsjisk opprør vil kunne påvirke Pakistan. Qatar og Oman forsøker derfor å megle, fordi de ikke ønsker at Den islamske republikken Iran skal kollapse – risikoen er for stor for dem, sier Mather.

Da hadde VG i mellomtiden sendt en rekke spørsmål til Facebook-eier Meta om utestengingen.

Samme dag som Maja Lunde – en av Norges mest skjerm-kritiske stemmer, kommenterte statens nye skjermråd for barn, unge og voksne, fikk hun denne beskjeden fra Facebook:

«Alt du administrerer, inkludert profilene, sidene og gruppene dine, er begrenset.»

Hun fikk også servert digitale stoppskilt foran disse tre punktene:

• Du kan ikke starte eller bli med i samtaler.
• Du kan ikke opprette direktesendte videoer.
• Du kan ikke opprette annonser.

Lunde fikk vite at begrensningene gjelder for én måned – frem til 8. februar.

Hun er en av Norges mest internasjonalt kjente forfattere, og kom i 2024 med boken «Skjerm Barna».

Hun har i flere år vært en kritisk stemme mot overdreven skjermbruk i den norske offentligheten, samt til tek-gigantenes inngripen i folks liv.

Facebooks egen begrunnelse var først at Lundes konto «er begrenset som et sikkerhetstiltak fordi aktiviteten din kanskje ikke følger reglene våre.»«er begrenset som et sikkerhetstiltak fordi aktiviteten din kanskje ikke følger reglene våre.»

Samme dag som hun fikk beskjed om at hun ikke kunne bli med i samtaler på Facebook, uttalte hun til VG at hun savnet at Helsedirektoratet var enda klarere i sine ferske skjermråd.

– Det et stort savn her, og det er at Helsedirektoratet ikke er tydeligere når det gjelder sosiale medier og ungdom. Det er dokumentert at sosiale medier har negative helseeffekter, sa Lunde til VG fredag.VG fredag.

Mandag etter utestengingen, var hun skuffet over håndteringen fra tek- og sosiale medier-giganten – etter at hun også ble utestengt en periode i juni i fjor.

I Facebook-innlegget som det vises til i utestengingen – sendte Lunde en takk til kunnskapsministeren.

På FB-siden til Opprop for mindre skjermbruk i barneskolen – takket hun Kari Nessa Nordtun for at hun sendte brev til landets kommuner.

I brevet ga skolestatsråden beskjed om at digitale enheter som ikke er sikret mot skadelig innhold ikke skal sendes med barna hjem.

Maja Lunde reagerer på begrensningene Facebook har ilagt henne.

– Det oppleves som sensur og det er vanskelig å tro at det er tilfeldig.

– Samtidig er det veldig frustrerende at det ikke er mulig å få tak i noen hos Meta, sier Lunde til VG.

Hun sier at hun får lyst til å droppe hele Facebook.

Tirsdag, etter at VG flere ganger hadde henvendt seg til Meta/Facebook om saken uten å få svar – kom kontrabeskjeden rett til Maja Lunde:

«Hei, Maja. Vi har fjernet begrensninger fra kontoen din.»

Facebook hadde funnet ut at «teknologien vår har gjort en feil ved å legge til begrensninger på kontoen din.»

Lunde synes kontrabeskjeden er merkelig, og at den ikke unntar Meta/Facebook for ansvar.

– Jeg får enda mer lyst til å flytte meg vekk fra Metas kanaler, sier Maja Lunde.

Hun er svært engasjert i arbeidet for bedre skjermvaner for spesielt norske barn og unge. Hun mener at aktører som nettopp Meta/Facebook/Insta samt Snapchat og TikTok har fått en for dominerende rolle i folks liv.

VG har sendt spørsmål og mulighet til tilsvar for Meta/Facebook siden i 13.30-tiden mandag – med etterfølgende purring og utsatt frist for svar.

Hverken Metas eller Facebooks presseavdelinger eller Policy communicatons manager Matt Pollard har etter snart tre døgn kommet tilbake med svar eller forklaring på hvorfor Maja Lunde ble ilagt begrensninger.

Maja Lunde er slett ikke den eneste som har opplevd å bli utestengt eller fått ilagt begrensninger fra Facebook eller andre av Metas sosiale medier.

Forbrukerrådet får jevnlig henvendelser fra brukere som opplever å bli sperret ute fra sosiale medier av ulike årsaker. De får ikke noen god begrunnelse og har ingen mulighet til å påklage det, konstaterer fagdirektør Finn Myrstad i Forbrukerrådet.

– Vi har eksempler på at folk får sperret kontoen sin fullstendig, slik at du ikke kan logge inn eller opprette kontoen. Det var jo en henvendelse jeg fikk nylig fra en som hadde opplevd å få kontoen sin hacket. Og så fikk han ikke tilgang på kontoen sin igjen fordi Facebook mente at det var han som hadde gjort det selv, illustrerer Myrstad.

Personen mistet 15–20 år med kontakter, bilder og kommunikasjon, ifølge fagdirektøren.

Han kritiserer Meta/Facebook for utestenging-praksisen. Og han har opplevd å bli kastet ut selv.

– Vi har jo som befolkning blitt ganske avhengig av Meta sine tjenester til kommunikasjon med familie og venner, foreldregrupper, temagrupper på Facebook, generell kommunikasjon og innhenting av informasjon. Så hvis du sperres ute fra disse plattformene, så risikerer du egentlig å miste kontakt med omverdenen til en viss grad, og i noen tilfeller ganske stor grad, forklarer fagdirektøren.

Problemet er ikke bare praktisk – det er også juridisk.

Myrstad mener Meta opptrer på kant med loven når de sperrer ute brukere uten ordentlig begrunnelse eller klagemulighet.

– Du som forbruker har noen rettigheter. Du har rett til å få forklaring, rett til informasjon. Og her får du ikke det. Du har krav på en klar og god forklaring på hvorfor du får en sanksjon eller hvorfor du blir utestengt eller sperret ute. Og så skal du ha klageadgang. Du skal ha muligheten til å påklage den beslutningen, sier han til VG.

Begge disse kriteriene blir ofte ikke oppfylt, mener Finn Myrstad i Forbrukerrådet.

– Det skjedde også i min sak. Jeg fikk ingen god forklaring, jeg hadde ingen måte å kunne påklage det på. Og da er du rettsløs, konstaterer Myrstad.

Også Datatilsynet er engasjert i utestengingen fra verdens største konsern innen sosiale medier.

– Facebook er det selskapet vi mottar flest henvendelser om, og stadig flere tar kontakt i forbindelse med at de har blitt utestengt fra plattformen. Samtidig har ikke Datatilsynet myndighet til å oppheve utestengelser, så dette kan vi rett og slett ikke hjelpe med, skriver seksjonssjef for internasjonal seksjon, Tobias Judin i Datatilsynet.

Han mener hendelsen som Maja Lunde ble utsatt for, illustrerer et generelt samfunnsproblem.

– Veldig mye av det offentlige ordskiftet foregår på utenlandske plattformer med begrenset demokratisk innsyn og kontroll. Samfunnsdebatten er prisgitt hvordan plattformene velger å moderere innhold – enten man mener at de fjerner for mye eller for lite, registrerer Judin.

Han etterlyser et klarere lovverk for å regulere dette.

– EU har vedtatt en lov som heter DSA (Digital Services Act) som regulerer denne typen problemstillinger. Departementene jobber på spreng for å få DSA inn i norsk lov, men inntil videre gjelder ikke DSA i Norge, opplyser Judin.

Tobias Judin bekrefter at mange sliter med å oppnå kontakt med eieren av Facebook, Messenger og Instagram.

– Meta er notorisk vanskelige å komme i kontakt med. De har en del kontaktskjemaer, men det er ikke alltid så lett å finne riktig kontaktskjema, og man får i alle fall ikke direkte kontakt med en person. Det er kanskje ikke rart når det finnes tre milliarder Facebook-brukere, men det betyr også at man er ganske maktesløs som enkeltperson, konkluderer Judin.

Fire astronauter landet trygt i Stillehavet utenfor California torsdag morgen, etter å ha forlatt Den internasjonale romstasjonen en måned tidligere enn planlagt på grunn av et medisinsk problem.

NASA-astronautene Zena Cardman og Mike Fincke, japanske Kimiya Yui og russiske Oleg Platonov landet i vannet klokken 09.41 norsk tid etter en nesten 11 timer lang reise, melder NBC News.

Dette er første gang i romstasjonens 25-årige historie at et oppdrag ble avbrutt på grunn av et medisinsk problem.

NASA har ikke avslørt identiteten til det berørte besetningsmedlemmet eller gitt detaljer om den medisinske hendelsen, av personvernhensyn. Romfartsorganisasjonen sier imidlertid at situasjonen var stabil og ikke ble ansett som en nødssituasjon.

– Dette var en bevisst beslutning for å tillate de riktige medisinske evalueringene på bakken, hvor full diagnostisk kapasitet finnes, skrev Fincke i en uttalelse på LinkedIn.

Det medisinske problemet tvang NASA til å avlyse en planlagt romvandring 8. januar.

Astronautene, kjent som Crew-11, tilbrakte 165 dager om bord på romstasjonen. De ankom i august og var opprinnelig planlagt å bli til slutten av februar.

Med deres tidlige avreise er det nå bare tre personer igjen på romstasjonen.

Det kommer frem i et brev forsvarsminister Tore O. Sandvik har sendt til kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget denne uken.

Det skjer etter en rekke artikler der VG har gransket Forsvarsdepartements avtale med det norske selskapet Watchbird.

I sommer ble regjeringen anbefalt av Forsvaret å bruke 100 millioner kroner på 33.000 masker fra det norske selskapet Watchbird. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) anbefalte også regjeringen å kjøpe maskene.

Tidligere denne måneden ble 100-millonersavtalen stanset.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget har stilt flere spørsmål til Forsvarsdepartementet om saken. I brevet som omtales i denne saken, skriver Tore O. Sandvik også:

«Det var først 20. januar 2026 at departementet fikk informasjon fra FFI om at enkelte medarbeidere i FFI som har arbeidet med denne saken også har hatt kontakt av privat karakter med lederen for Watchbird».

Forsvarsministeren skriver ikke hvilke medarbeidere det er snakk om.

– Forsvarsministeren ser ut til å ta saken på det fulle alvor og utelukker ikke konsekvenser for de som er involvert. Det er i så fall bra, sier leder av Stortingets kontrollkomiteen, Per Willy Amundsen (FrP).

– Når systemet svikter til de grader som i denne saken må det få konsekvenser, sier Amundsen til VG.

Før regjeringen bestemte seg for å kjøpe beskyttelsesmasker for 100 millioner kroner, ble de anbefalt masken av forskningsleder Øyvind Voie ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

«Dette er særlig relevant i lys av dokumentert bruk av CS-aerosoler i Ukraina, der middelet anvendes for å tvinge soldater ut av beskyttede stillinger. I slike scenarier kan lavterskel beskyttelsesutstyr bidra til å redusere eksponering, opprettholde operativ kapasitet og beskytte helse».

CS, som Voie omtalte i anbefalingen, er en type tåregass. VGs egne tester viste at en maske fra Biltema til 33 kroner ga bedre beskyttelse mot tåregass:

VG har konfrontert Forsvarets forskningsinstitutt med opplysningene fra forsvarsministeren, men har i skrivende stund ikke fått svar.

Assisterende direktør i FFI, Jan Erik Torp, har tidligere opplyst til VG at FFI har gode rutiner for habilitet, rolleavklaring og åpenhet knyttet til samarbeid med private aktører som søker offentlig støtte.

— Vi er ofte en part i slike søknader, og er helt åpne på det.

I desember skrev FFI til VG:

– Det er beklagelig hvis noen på bakgrunn av anbefalingsbrevet har oppfattet det slik at Safegaiter kan erstatte vernemaske eller stoppe CS-gass.

«Gruppebilde», roper ambassadør Anniken Huitfeldt, og får medlemmene av Stortingets mektigste komité, utenriks- og forsvarskomiteen, til å stimle sammen.

De norske politikerne er i USA for å fremsnakke samarbeid på tvers av Atlanteren, men besøker den amerikanske hovedstaden rett etter Trump har satt Nato-alliansen på sin hardeste prøve noensinne.

– Det som har skjedd de siste ukene har vært veldig krevende for Norge og for Europa. Det er ikke sånn en amerikansk president skal oppføre seg mot sine nærmeste allierte, sier komitéleder og kommende Høyre-leder Ine Eriksen Søreide til VG.

Trump startet uken med å si at han ikke ville utelukke å bruke militærmakt for å overta Grønland, og at han var så forbannet på Norge fordi han ikke fikk Nobels fredspris, at han ikke lenger var like forpliktet til å jobbe for fred.

Så snudde Trump og la i stedet frem at han har sikret en avtale som gir USA rettigheter på Grønland.

– I våre møter her i USA har vi understreket at det å true en alliert med bruk av militærmakt ikke hører noe sted hjemme i alliansen. Å true med straffetoll var også helt uakseptabelt, så det skulle bare mangle at Trump snudde, sier Søreide.

– Jeg har vært veldig kritisk til måten presidenten har opptrådt på. Veldig mange politikere her, fra begge partier, har sagt at det ikke er representativt for USA.

– Var man vitne til et slags bølle-diplomati, eller tror du dette var Trumps forhandlingstaktikk?

– Jeg tror at presidenten fikk med seg at det var sterk motstand fra amerikanere flest, og motstand i det republikanske partiet, så da ble kanskje tanken på det kommende mellomvalget viktig.

– Kan vi samarbeide med Trump når han snakker så nedsettende om Norge?

– Ja, vi kan samarbeide med Trump, og med amerikanske politikere. Det skal vi fortsette med, siden vi har felles sikkerhetspolitiske interesser.

Søreide peker mot at den samlede europeiske responsen trolig påvirket den amerikanske regjeringen.

Hun mener det som har skjedd i USA under Trump, og krigen i Ukraina, bør føre til en ny debatt om Norges forhold til EU.

– Det er så mye uro rundt oss nå, at vi må diskutere vår tilknytning til EU. Europa er våre nære venner og allierte. EU er på full fart forover, og vi må tilpasse oss.

Frp-leder Sylvi Listhaug tar også avstand fra Trumps oppførsel i striden om Grønland.

– Vi har sett at dette er måten Trump opererer på. Måten han driver politikk på er ikke slik vi er vant til, og det bør vi være glade for, sier Listhaug til VG.

– Vi har vært veldig tydelige på at vi står opp for Kongeriket Danmark og Grønland. Det viser seg at når Europa står samlet, så har Trump trukket seg.

Men noen debatt om Norges forhold til Europa ønsker hun ikke.

– Vi trenger ikke en EU-debatt nå, det er unødvendig og dypt polariserende. Vi må holde på det gode i EØS-avtalen.

Parlamentarisk leder i Ap, Tonje Brenna, sier de har møtt politikere fra begge ytterkanter under besøket i USA:

– Noen sa med en gang at de er helt enige med Trump, mens andre begynte med å beklage måten Trump har oppfører seg på. Men både fra demokrater og republikanere fikk vi høre om en sterk støtte for Nato.

Nordmenns beundring for USA kan ha fått seg en trøkk den siste tiden, påpeker hun.

– Det er lett å tro at USA bare er president Trump, men det er det heldigvis ikke.

Brenna understreker også hvor viktig det er at Europa har stått samlet mot Trump, men hun vil heller ikke ha noen EU-debatt.

– Norge bør samarbeide bredere enn bare EU. Jeg tror ikke vi bør bruke kreftene våre på en EU-debatt akkurat nå, sier hun.

Venstre-nestleder Abid Q. Raja mener økt europeisk samarbeid er svaret på et «mer autoritært USA».

– Vi får høre her at europeiske ledere må stå opp mot Trump, ikke logre for ham så han tror han slipper unna. Så i Norge må vi nå ha en diskusjon om EU. Vi må ha andre garantier enn USA, sier han til VG.

– Hva kommer etter tre år med Trump? JD Vance i åtte år? Det kan bli en lang periode. Trump har diktatoriske trekk og han svekker de demokratiske institusjonene i USA og det er en trussel mot den globale rettsorden, sier Raja.

– Motmakten til dette er EU. Det minste vi kunne gjøre er å tilslutte oss EUs forsvars- og sikkerhetssamarbeid, og her er regjeringen bakpå som ikke vil diskutere EU i det hele tatt!

SV-leder Kirsti Bergstø mener tiden er inne for å bli mindre avhengige av USA.

– USA har gått fra å være det mange har sett på som en sikkerhetsgaranti, til å bli en sikkerhetstrussel, sier SV-lederen til VG.

– Det sier noe om dramatikken når vi puster lettet ut fordi USAs president sier han ikke vil ta Grønland, etter uker der han har truet en alliert med militærmakt.

– Jeg mener EU ikke er svaret på de store utfordringene vi står i nå, og at vi ikke trenger en ny EU-debatt.

Blant alle i komiteen er det kun én som har fått møte Trump i hans ovale kontor, nemlig tidligere statsminister Erna Solberg.

Den gangen overøste han Norge med ros.

– Det er synd han har endret syn, og det skyldes vel at han ikke fikk fredsprisen, i motsetning til Obama, som han vil overgå på alle måter, sier Solberg til VG.

– Det er nok en bitrere Trump nå enn den jeg møtte, og en mer effektiv Trump. Men evnen til å snakke stygt om folk, det har han alltid hatt.

I tillegg etterforskes Ahmed Shahbaz Dad for organisert kriminalitet i forbindelse med en narko-transport mellom Oslo og Elverum i slutten av november i fjor – samt for organisert kriminalitet tilknyttet oppbevaring og salg av narkotika fra sommeren 2025 til januar i år, får VG opplyst.

– Jeg har forholdt ham siktelsen, men jeg har ikke noen kommentar utover det, sier Dads forsvarer, advokat Randulf Schumann Hansen, til VG.

Torsdag 27. november i fjor ble Dad og tre andre menn pågrepet og siktet for drapsforbund. Målet var en straffedømt mann i 30-årene – og saken knyttes til et kriminelt miljø, ifølge politiet.

Men de skal ikke ha vært alene om å inngå avtale om drap eller vold.

Totalt har politiet siktet 13 menn i saken, får VG opplyst.

Bakgrunnen for etterforskning er en hendelse i Oslo 14. november i fjor, ifølge politiet.

– Det er drapsforbund og da krever det at flere involvert. Vi menere siktelsen gjenspeiler sakens alvor, sier politiadvokat Johannes Hafsahl i Oslo politidistrikt til VG.

Dagbladet har også omtalt antallet siktede for drapsforbund.

Noen dager før Ahmed Shahbaz Dad ble pågrepet og siktet for drapsforbund i slutten av november i fjor, kjørte en bil fra Oslo mot Elverum, ifølge VGs opplysninger.

I bilen satt blant annet en ung mann i slutten av tenårene, viser politiets etterforskning.

I løpet av turen ble bilen stoppet av politiet – og den unge mannen pågrepet og siktet for grove narkotikaforbrytelser.

– Politiet har nå utvidet siktelsen til nå også og gjelde organisert kriminalitet. Vi har også siktet flere personer i den aktuelle saken for å være en del av en organisert kriminell gruppe, sier politiadvokat Philip Mathew Green i Oslo politidistrikt til VG.

Advokat Sugin Varatharajan er forsvarer for den unge mannen. Han ønsker ikke å kommentere saken overfor VG.

Ifølge VGs opplysninger knytter politiet Ahmed Shabaz Dad til narko-transporten mellom Oslo og Elverum – og har i den forbindelse siktet ham, den unge mannen og tre andre for organisert kriminalitet.

Det betyr at totalt fem menn er siktet i denne straffesaken.

VG er også kjent med at politiet knytter Ahmed Shabaz Dad og fem andre menn til oppbevaring og salg av narkotika i perioden mellom sommeren i fjor og frem til januar i år.

Samtlige er siktet for organisert kriminalitet, ifølge VGs opplysninger.

Noen av disse mennene er også siktet for narko-transporten som ble stoppet av politiet i november i fjor.

Politiadvokaten har ingen ytterligere kommentarer til saken på nåværende tidspunkt.

USAs president Donald Trump har trukket tilbake en invitasjon til Canada om å bli med i hans nye «Board of Peace». Det såkalte fredsrådet skal jobbe for å løse globale konflikter.

Trump kunngjorde beslutningen på Truth Social torsdag, i et innlegg rettet mot Canadas statsminister Mark Carney.

Les også: Viktige underskrifter mangler

Carneys regjering har tidligere sagt at landet ikke vil betale for å være med i Trumps personlige fredsråd.

Canadas statsminister deltok på Verdens økonomiske forum (WEF) i Davos onsdag. Der holdt han en tale hvor han erklærte den USA-ledede verdensordenen for «død» og invitert til tettere samarbeid mellom Canada og Norden.Talen fikk stående applaus.

– La dette brevet representere at Board of Peace trekker tilbake sin invitasjon til dere angående Canadas deltakelse i det som vil bli det mest prestisjetunge styret av ledere som noensinne er samlet, til enhver tid, skrev Trump ifølge Reuters.

Det er ikke kjent hva som ligger bak Trumps beslutning om å trekke tilbake invitasjonen til Canada.

– Det er den største omleggingen av integreringspolitikken på over 20 år, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) på en pressekonferanse fredag morgen.

Stenseng sier at flyktninger må ut i jobb man skal lykkes med integreringen og sikre

Regjeringen kommer i stedet med en ny integreringsstønad – men det kuttes kraftig i hvor mye som kan utbetales sammenlignet med tidligere:

ifølge regjeringen måtte enslige flyktninger med barn tjene opp mot 600 000 kroner eller mer for at det skulle lønne seg å gå fra ytelse til arbeid.

Nå vil en enslig flyktning med tre eller flere barn ikke kunne få mer enn 382700 kr i stønad i året før skatt.

– 382700 før skatt for en enslig forsørger med fem barn i Oslo. Går det an å leve av det?

– Det går an å leve av det, det er på ingen måte en høy ytelse og det betyr og at vi i bosetningspolitikken må bosette folk i både områder og kommuner i boliger de har muligheten til å håndtere med inntekten sin. Det betyr jo at ikke kanskje like mange kan bo i områder med så høye boligkostnader som i dag, svarer Stenseng, og legger til:

– Vi mener vi har funnet en balanse der du har til nødvendig livsopphold, men kombinert med sterke incentiver til å komme seg raskt ut i jobb og leve med en inntekt som er høyere enn det.

– Men hva gjør den enslige flyktningen med fem barn hvis personen ikke kan norsk, akkurat har kommet til norge og ikke finner seg jobb – det er jo ikke lett det heller?

– Nei, da får du et integreringsprogram der du får språkopplæring, aktivitet og kvalifikasjoner, utdanning kanskje, som gjør at du har det du trenger for å komme deg i jobb i Norge.

– Det er kanskje litt vanskelig å tenke på å lære seg språk og ferdigheter hvis man samtidig tenker på sine fem barn og ikke har mer en dette inntektsnivået, som er ganske lavt?

– Derfor har vi også et veldig godt utviklet velferdssystem i Norge der du kan ha unger i banehage, gratis SFO, der det er lagt opp til at det ikke er lommeboken som skal avgjøre om du kan ha barna dine i barnehage og ha mulighet til å ta utdanning og jobb.

Selv om flyktnigner ikke vil ha rett på sosialhjelp om det ikke går rundt, vil de kunne ha rett på nødhjelp fra Nav om de havner i en uforutsett situasjon, påpeker hun.

Under pressekonferansen viste Stenseng til at flyktninger som kommer til Norge har rett til å delta i introduksjonsprogrammet, der de blant annet lærer norsk, og får en introduksjonsstønad som skal sikre inntekt under programmet.

– Tall fra SSB viser at omtrent halvparten av deltagerne i programmet mottok sosialhjelp eller bostøtte samtidig som programmet i 2024, sier Stenseng.

Hun sier at det for dem ikke alltid vil lønne seg å gå i jobb.

– Sikkerhetsnettet vårt som skal gi økonomisk trygghet må ikke fremme passivitet fremfor arbeidsretting. Det skal alltid lønne seg å jobbe. Når vi ser at det ikke lønner seg å jobbe, så må vi ta nødvendige grep.

Hun sier det ikke kan være sånn at flyktninger få mer i ytelser enn gjennom vanlig lønnet arbeid.

– Nå rydder vi opp og tar nødvendige grep, slik at det skal lønne seg å jobbe, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.

Integreringsstønaden som flyktninger i stedet skal ha rett på vil erstatte dagens introduksjonsstønad, sosialhjelp og bostøtte, skriver regjeringen i en pressemelding.

Det stilles også krav om aktivitetsplikt for å motta stønaden,

Det innføres aktivitetsplikt for dem som ikke kommer i arbeid eller utdanning etter at programmet er avsluttet, og stønaden reduseres etter ett og tre år.

Med den nye stønaden blir det ett regelverk for både kommunene og flyktningene. Det vil ifølge regjeringen redusere saksmengden og frigjøre tid og ressurser ved Nav-kontorene.

Det var i august i fjor at Tolletaten på Gardermoen avdekket en forsending fra USA som skulle vise seg å være proppfull av marihuana.

Mottageren var registrert til et firma i Oslo. Pakkene skulle inneholde kjøkkenredskaper, men flere indikasjoner gjorde at tollerne ønsket å gjøre en nærmere kontroll.

Under kontrollen fant de ca. 200 kilo med marihuana fordelt på åtte pakker.

Beslaget er blant de største som er avdekket i poststrømmen noen gang.

I et forsøk på å finne ut hvem som sto bak smuglingsforsøket, ble det bestemt å erstatte innholdet med legale varer og slippe forsendelsen gjennom.

Varepartiet ble så levert til mottageren på oppgitt adresse. Partiet ble deretter transportert videre til en annen adresse, hvor politiet slo til.

Flere personer ble pågrepet under aksjonen. Personene er nå siktet i saken, som fortsatt etterforskes av politiet.

I fjor beslagla Tolletaten rundt 1,5 tonn marihuana, som er over det dobbelte av det som ble beslaglagt året før. Mengden marihuana Tolletaten beslaglegger, har økt kraftig de siste årene, med stadig større mengder per beslag.

– Vi ser at smuglerne blir stadig mer risikovillige og at de i økende grad benytter seg av poststrømmen som smuglingskanal, sier seksjonssjef Hans Wilhelmsen.

– De enorme mengdene Tolletaten beslaglegger, understreker bare hvor avgjørende det er å få stoppet dette på grensen før det distribueres utover i landet. Hvert beslag er også et slag mot de kriminelle bakmennene, sier Wilhelmsen.

Legalisering av cannabis i Canada, Thailand og en rekke amerikanske delstater har sørget for et rikelig tilbud av høypotent marihuana.